Lavkarbonskipsfart: En guide til bærekraftig skipsfart

Du finner de nyeste fraktprisene her: Rater for internasjonal containerfrakt i 2023.

Vær oppmerksom på at dette innholdet opprinnelig ble produsert for lowcarbonshipping.co.uk og er arkivert her. Du kan se den forrige versjonen av nettstedet ved å bruke knappen WayBack Machine.

Lavkarbonskipsfart

Low Carbon Shipping - A Systems Approach, var et forskningsprosjekt som startet i januar 2010 og ble avsluttet i juni 2013, finansiert av UK Engineering and Physical Sciences Research Council (1,7 millioner pund) og en rekke industripartnere.

I tillegg til forskningen som ble gjennomført ved de fem universitetene, inkludert University College London, Newcastle University, Universitetet i Strathclyde, Universitetet i Hull og Universitetet i PlymouthProsjektet ble støttet av omfattende intern forskning og data fra konsortiemedlemmene fra industrien, frivillige organisasjoner og offentlige avdelinger, inkludert Skall, Maersk, Rolls Royce, BMT og Lloyds Register.

Oversikt

Skipsfarten ble i 2007 anslått å stå for 3,3% av de globale menneskeskapte CO2-utslippene. I den andre Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) GreenHouse Gas (GHG)-studie (Buhaug et al., 2009) ble det i denne studien spådd at skipsfarten vil stå for mellom 12-18% av de globale CO2-utslippene innen 2050 dersom det ikke iverksettes tiltak for å redusere utslippene fra skipsfarten (slik at den globale temperaturstigningen ikke overstiger 2 °C innen 2100).

Problemet kompliseres ytterligere av at den forventede levetiden til verdens olje- og gassreserver, som det aller meste av skipsdrivstoffet kommer fra, i økende grad måles i tiår (Det internasjonale energibyrået, 2008). Den RCUK (Research Councils UK, en kilde for statlig finansiering av forskning i Storbritannia) Energiprogrammet, som erkjenner behovet for ytterligere forskning på dette området, utlyste en utlysning om lavkarbonskipsfart i 2009.

Tre forslag ble innvilget, hvorav det ene, "Low Carbon Shipping - A Systems Approach", ble sendt inn av et konsortium bestående av University College London, Newcastle University, University of Strathclyde, University of Hull og University of Plymouth, og støttet av en rekke industripartnere.

Kjernefinansieringen av konsortiets innsats (1,5 millioner pund) kom fra RCUK, med ekstra arbeidstid og doktorgradsstipend fra fire sentrale industripartnere, Shell, Lloyd's Register, BMT og Rolls-Royce.

Prosjektets mål

I 2010 mente konsortiet at det manglet en helhetlig forståelse av skipsfartsnæringen. Den langvarige kontraktsmessige, teknologiske og økonomiske utviklingen har tilslørt tilgangen til både ovenfra-og-ned- og nedenfra-og-opp-forståelse av dens følsomhet og etterlatt mange kommersielle vaner inngrodd og uendret i bokstavelig talt hundrevis av år.

Prosjektets mål var

1. Å utvikle kunnskap om og forståelse av skipsfartssystemet, særlig forholdet mellom dets hovedkomponenter, transportlogistikk og skipsdesign, og klargjøre de mange komplekse grensesnittene i skipsfartsnæringen (rederier, port drift, eier-/operatørforhold, kontraktsavtaler og koblinger til andre transportformer).

2. Å bruke denne forståelsen til å utforske fremtidige logistikk- og skipskonsepter og hvordan de kan oppnå en kostnadseffektiv reduksjon av karbonutslipp som bidrar til å redusere fraktkostnader.

3. Å utvikle prognoser for fremtidige trender i etterspørselen etter skipsfart, virkningene av tekniske og politiske løsninger og tilhørende implementeringsbarrierer, og de mest rettferdige måle- og fordelingsmekanismene.

For å oppnå disse overordnede målene kreves det et tverrfaglig team (geografer, økonomer, marinearkitekter, marineingeniører, eksperter på menneskelige faktorer og energimodellerere) og inndeling av arbeidet i seks arbeidspakker, der resultatene samles for å gi innspill til den helhetlige analysen som utføres i:

WP1 - Modellering ledet av Dr. Tristan Smith, UCLWP2 - Teknologier for lavkarbonskipsfart ledet av professor Sandy Day, Strathclyde
WP3 - Skipsfart, havner og logistikk [ledet av professor John Mangan, Newcastle, professor David Gibbs, Hull og professor Chandra Lalwani, Hull].
WP4 - Skipsfartsøkonomi ledet av Miss Melanie Landamore, Newcastle og professor John Dinwoodie, Plymouth.
WP5 - Regulering, politikk og insentiver ledet av Dr. Tristan Smith, UCL
WP6 - Menneskelige faktorer og skipsoperasjoner ledet av professor Osman Turan, Strathclyde

Forskning

Sammenkobling av resultatene fra hvert av disse arbeidspakkene ble også gjennomført gjennom en felles analyse av fem tverrgående forskningsspørsmål:

RQ1 - Forholdet mellom transportlogistikk og fremtidige skipsdesign (f.eks. nye fremdriftssystemer) og deres innvirkning på effektiviteten i hele systemet, f.eks. havneoperasjoner, menneskelige faktorer, forsyningskjeden, herunder integrering med andre transportformer som luft, jernbane og vei.
RQ2 - Etterspørsel etter skipsfart: se på drivkreftene for å bruke skipsfart (for gods og personer) fremfor andre transportformer.
RQ3 - Virkningen av tekniske og politiske løsninger på fremtidige skipsfartsscenarier.
RQ4 - Hindringer for gjennomføring av lavkarbonskipsfart.
RQ5 - Måling og fordeling: hvordan best måle skipsfartens innvirkning og optimalisere miljøgevinsten i en internasjonal kontekst

Virkning

Forskningsresultatene har hovedsakelig blitt produsert gjennom papirpublikasjoner, både gjennom konsortiets internasjonale årlige konferanser og gjennom fagfellevurderte tidsskrifter. Lavkarbonskipsfartsprosjektet har skapt innflytelse gjennom sine forsknings- og følgeprosjekter, som f.eks:

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen - i samarbeid med frivillige organisasjoner som har medlemskap i IMO, har vi bidratt til publikasjoner som brukes til å informere om politikkutvikling for internasjonal regulering av skipsfartens klimagassutslipp.

Committee on Climate Change - høringsprosesser tilrettelagt av British Chamber of Shipping og løpende dialoger om estimering og prognoser for skipsfartens utslipp som kan tilskrives Storbritannia.

Det internasjonale energibyrået - utvikling av en skipsfartsmodul i IEAs mobilitetsmodell for å gi anslag over forventede klimagassutslipp fra skipsfartsnæringen og virkningen av reduksjonsstrategier. Modellen skal brukes til politikkutforming og som grunnlag for IEAs regelmessige publikasjoner (World Energy Outlook, Energy Technology Perspectives).

"Energy Environment and Transport" - forfatter av et kapittel om lavkarbonskipsfart i denne kommende boken for beslutningstakere og forskere.

Carbon War Room - samarbeid om arrangementer, blant annet knyttet til nettstedet "shippingefficiency.org" og det internasjonale toppmøtet "Creating Climate Wealth London", for å stimulere til fjerning av markedsbarrierer og legge til rette for kommersielle muligheter som vil redusere skipsfartens klimagassutslipp.

Initiativ for bærekraftig skipsfart - gjennom utplassering av doktorgradsstudenter for å bidra til forskning innen finansiering og teknologi.

Prosjektets varighet

Januar 2010 til juni 2013

Skipsfart i et klima i endring

Shipping in Changing Climates er et nylig igangsatt forskningsprosjekt finansiert av UK Engineering and Physical Sciences Research Council (3,5 millioner pund over 3,5 år), Lloyds Register, Rolls Royce, Shell, BMT og MSI.

SCC-prosjektet søker å forstå mulighetene for større energieffektivitet på tilbudssiden, forstå drivkreftene på etterspørselssiden og forstå samspillet mellom tilbud og etterspørsel i skipsfarten.

Det tverrfaglige systemforskningsprosjektet vil bruke "big data"-kilder som AIS-satellittdata og smartdata på skipsnivå, som konsortiet har enestående tilgang til, samt kombinere kvantitative og kvalitative forskningsmetoder som konsortiet har solid erfaring med.

Oversikt

Skipsfartens levedyktighet på lang sikt er avhengig av dens ulike sammenkoblinger med økologiske, miljømessige, økonomiske og menneskelige systemer. For tiden står næringen overfor spørsmål som spenner fra luftforurensning til støyforurensning og fra menneskelig sikkerhet til marint biologisk mangfold.

Det kanskje mest presserende spørsmålet for bransjen er klimaendringene og hvordan de skal begrenses. Sektoren omtales ofte som den mest miljøvennlige transportformen, men dette vil bli en utfordring i fremtiden ettersom dens nåværende bidrag (ca. 3% av de globale CO2-utslippene) forventes å øke til ca. 20 - 25% av de globale menneskeskapte CO2-utslippene innen 2050 etter hvert som andre sektorer som er omfattet av nasjonale oppføringer, dekarboniseres.

Næringen har vedtatt et internasjonalt regelverk som er "det første i sitt slag" i arbeidet med å redusere CO2-utslippene, men virkningen anslås av noen til å være en reduksjon i CO2-utslippene på rundt 25% ved "business as usual" innen 2050, noe som er langt fra reduksjonene som kreves for at næringen skal bli bærekraftig. SCC-prosjektet tar sikte på å informere den politiske beslutningsprosessen ved å utvikle ny kunnskap og forståelse om skipsfartssystemet, dets energieffektivitet og utslipp, og dets overgang til en lavkarbon, mer motstandsdyktig fremtid.

Noen av de viktige spørsmålene skipsfarten står overfor er: Hvordan vil den pålagte innføringen av Energy Efficiency Design Index (EEDI) og Ship Energy Efficiency Management Plan (SEEMP) i 2013 føre til endringer i flåten; vil skipene få svovelrenseteknologi eller gå over til destillert drivstoff i 2015 (MARPOL); Vil teknologi for selektiv katalytisk reduksjon og resirkulering av avgasser være kompatibel med renseløsninger for å tillate fortsatt bruk av tungolje i utslippskontrollområder fra 2016 (MARPOL); vil flytende naturgass bli et vanlig drivstoff; vil vindkraft få en renessanse, og vil skipene forbli langsomme eller øke farten igjen?

På lengre sikt, mens den bredere retorikken om avbøtende tiltak og tilpasning fortsatt fokuserer på å unngå en temperaturstigning på 2 °C, henger gjennomføringen for å oppnå dette langt etter, og det nåværende globale energiforbruksnivået gjør at jorden vil bli 6 °C varmere enn førindustrielt nivå innen 2100.

Skipsfarten er ikke noe unntak: Selv om IMO, EU og Storbritannia er i dialog om skipsfartens rolle og ansvar for avkarbonisering, er det ennå ikke iverksatt noen karbonpolitikk. EU suspenderte nylig planene om å innføre regional CO2-lovgivning for skipsfarten, og foretrekker foreløpig å fokusere på overvåking, rapportering og verifisering. Det raskt skiftende landskapet som klimaendringene har potensial til å skape (enten direkte eller indirekte), har konsekvenser for bredere energi-, mat- og økonomiske systemer der skipsfarten spiller en viktig rolle, og understreker behovet for strategisk og langsiktig planlegging.

Prosjektets mål

Konsortiet i SCC-prosjektet søker å forstå mulighetene for større energieffektivitet på tilbudssiden, forstå drivkreftene på etterspørselssiden og forstå samspillet mellom tilbud og etterspørsel i skipsfarten. For å forske på disse temaene bruker konsortiet sin tilgang til "big data" og modellering for å forstå reelle ytelsestrender og drivkrefter, validere antakelser, beregningssimuleringer og modeller og verifisere resultater for hele systemer. De overordnede målene for SCC-prosjektet er å oppnå følgende:

For første gang kobles de nyeste analysene av konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer sammen med kunnskap og modeller for skipsfartsnæringen for å undersøke dens sårbarhet for klimaendringer.

Utvikle større forståelse for skipsfartens rolle i å underbygge fremtidig mat- og drivstoffsikkerhet i en karbon- og klimabegrenset verden.

Konsolidere forskning som foregår på tvers av en rekke forskningsprosjekter (ingeniørfag, energisystemer og skipsfart), både i Storbritannia og andre steder.

Videreutvikle modelleringskapasiteten som ble utviklet under RCUK Energys Low Carbon Shipping-prosjekt i 2009 for å besvare det økende antallet nye spørsmål som dukker opp både siden 2009 og som et resultat av forskning utført de siste tre årene.

Oppnå, gjennom forbedrede data og modelleringsteknikker, et enestående nivå av troverdighet for modeller og analyser av skipsfartssystemet for å gjøre det mulig for interessenter i skipsfartsnæringen og beslutningstakere å håndtere usikkerhet og ha et langsiktig perspektiv.

Integrere kunnskap om offentlig og privat rett for å identifisere politiske alternativer på alle forvaltningsnivåer og alternativene for private standardiseringsorganer (som klassifiseringsselskaper) for å oppnå betydelige klimagassbesparelser på en måte som er forenlig med andre hensyn.

Delta i Storbritannias og EUs debatt om kontroll av klimagassutslippene fra skipsfarten, og gi verktøy for å vurdere hvordan myndigheter og interessenter mest effektivt kan påvirke utviklingen i en global industri, samtidig som det tas hensyn til juridiske og andre begrensninger.

Tverrgående temaer

Hele systemtilnærmingen er avgjørende for å oppfylle målene og ta tak i våre oppfatninger av kunnskapsmanglene som er avdekket av den nåværende kunnskapen, og for å oppfylle prosjektets mål. I erkjennelsen av utfordringen med å administrere og levere resultater i en tverrfaglig systemforskning som involverer flere universiteter, er SCC-prosjektet organisert som en forskningsstruktur med tre temaer:

Tema 1: Forståelse av mulighetene for større energieffektivitet på transportforsyningssiden - skipet som et system, (UCL Mechanical engineering, Strathclyde, Newcastle)

Målsetting: Sammenkobling av skipsdesignteknikker og ytelsesanalyse med miljøforhold og driftsstrategi validert ved hjelp av data fra virkelige operatører for å foreslå forbedringer av eksisterende fartøy og trinnvise løsninger for fremtidig skipsfart. Temaet vil utvikle verktøy for å simulere skipet som et system som tar fullt hensyn til samspillet mellom skrogets hydrodynamikk, fremdriftsmaskineri, hovedmaskineri og hjelpesystemer under en rekke realistiske forhold. Verktøyene vil bli brukt til å vurdere virkningen av endringer på eksisterende skip og til å utforske trinnvise løsninger, inkludert både synergier og utilsiktede negative konsekvenser.

Tema 2: Forstå drivkrefter og trender på etterspørselssiden - handel og transportetterspørsel, (UCL Energy, Manchester, Southampton)

Målsetting: Å undersøke plausible framtidige utviklinger av internasjonal handel og ressurstilgjengelighet for å utarbeide en rekke globale scenarier for skipsfartens etterspørsel og dens drivkrefter. Å vurdere a) de direkte virkningene av klimaendringer og klimatiltak på skipsfartssystemet (inkludert tiltak rettet spesielt mot skip og havner, eller klimakonsekvenser for skipsfartens infrastruktur) og b) de like viktige indirekte virkningene, for eksempel effekten av avkarbonisering av energisystemet på handelen med fossilt brensel, eller klimakonsekvenser for viktige handelsvarer.

Tema 3: Forstå samspillet mellom tilbud og etterspørsel - overgang og utvikling av skipsfartssystemet, (UCL-Energy, UCL Mechanical engineering, UCL Laws, Strathclyde Newcastle, Manchester).

Målsetting: Utvikling av verktøy og bruk av disse i kombinasjon med prosjektets arbeid med energieffektivisering på tilbudssiden og drivkrefter på etterspørselssiden for analyse av de ulike veiene for skipsfartsnæringen og hvordan overganger kan fremskyndes.

Tverrgående forskning

Sammenkoblingen mellom temaene og deres evne til å oppfylle prosjektets mål oppnås gjennom tre tverrgående forskningsspørsmål:

Hvor mye mer kan tekniske og driftsmessige tiltak redusere energibehovet til den eksisterende og nybygde flåten? Er teoretiske forbedringer i ytelse dokumentert i den virkelige verden, og kan industrien forbedre sin bruk av egnede tekniske og driftsmessige tiltak?

Hva er de forutsigbare "hva om"-scenariene (inkludert de som er forbundet med en temperaturøkning på 4-6 grader innen 2100); hvordan påvirkes transporttilbudet og -etterspørselen av mat- og drivstoffsikkerhetsspørsmål, og kan interessentene øke bevisstheten og forståelsen av disse scenariene for å muliggjøre et mer motstandsdyktig system?

Hvordan ser en "optimal" fremtid for skipsfartssystemet ut; hvor er skipsfartssystemet i dag suboptimalt, hvordan kan skipsfart gå over fra sin nåværende konfigurasjon til en mer robust lavkarbonfremtid, og hvordan vil forsknings- og implementeringsplanen se ut for å komme dit?

Prosjektets varighet

November 2013 til april 2017

Mennesker

Professor Paul Wrobel: Hovedforsker for SCC-prosjektet og LCS-prosjektet. FREng (MoD Chair of Naval Architecture). Han har ledet store prosjekter som Design Integration Manager ved MoD, som teknisk direktør ved Vickers Shipbuilding and Engineering Ltd under TRIDENT-utviklingen, ledet et multinasjonalt team for det nyopprettede Thales Naval Limited som vant konkurransen om design av Future Aircraft Carrier (CVF), og ved QinetiQ som direktør for marineprogrammer. Han er Fellow of the Royal Academy of Engineering, Fellow of the Royal Institution of Naval Architects og medlem av Council.

Dr. Tristan Smith: Direktør for SCC-prosjektet og koordinator for LCS-prosjektet. Han er foreleser i energi og transport og har siden 2010 bygget opp en betydelig forskningsgruppe med fokus på skipsfart (5 postdoktorer og 7 doktorgradsstudenter). Han er også hovedforsker på Energy Technologies Institute Heavy Duty Vehicles-programmet og Virtual Centre for Ship Energy Efficiency.

Dr. Kayvan Pazouki: Involvert i tema én i SCC-prosjektet. Han er tidligere skipsingeniør og har ekspertise innen motorovervåkingsverktøy gjennom fysiske og inferensielle målesystemer. Han er medforsker i CNSS på energieffektivitetsstyring og prediksjon av skipsutslipp. Han er prosjektleder for et KTP med Royston som utvikler databaserte verktøy for overvåking av skipsmotorers ytelse og utslippsforutsigelse.

Prof. Joanne Scott: Involvert i tema tre i SCC-prosjektet. Hun er professor i europarett, og interesserer seg for EU-rett og WTO-rett, særlig lovgivning og nye styringsformer, miljølovgivning og -politikk og skjæringspunktene mellom ulike subnasjonale, nasjonale og internasjonale rettsordener. Hun har et større forskningsstipend fra Leverhulme Trust (2012-2014) for å gjennomføre et prosjekt om "The Global Reach of EU Climate Change Law: A Game-Changing Strategy?" Hun var medlem av Royal Commission on Environmental Pollution (2009-2011).

Dr. Alan Murphy: Involvert i tema én i SCC-prosjektet. Han er universitetslektor og tidligere skipsingeniør. Hans ekspertise omfatter reduksjon av eksosutslipp fra skipsfart og reduksjon av drivstofforbruk, reduksjonsteknologier, alternative drivstoff, motormodellering og -simulering og utslippsindekser. Han er CI i Low Carbon Shipping og PI og styringsgruppemedlem i (~ € 4M) INTERREG (EU) Clean North Sea Shipping (CNSS) prosjektet. Han har også JIP-er, f.eks. reduksjon av utslipp fra skip med Svitzer UK.

Professor Kevin Anderson: Medforsker i SCC-prosjektet. Han er også visedirektør for Tyndall-senteret og har et professorat i energi og klimaendringer ved MACE. Han er også hovedforsker og medforsker i RESNET og SPRing-prosjektet. Hans forskning har fokusert på å integrere Tyndalls brede spekter av ekspertise for å gi et systemnivå og en tverrfaglig forståelse av klimaendringer.

Dr. Alice Bows: Leder for tema to i SCC-prosjektet. Hun er MACE-lektor i energi og klimaendringer, knyttet til Tyndall-senteret og integrert i Sustainable Consumption Institute. Alice har en internasjonal merittliste når det gjelder forskning på klimaendringer og energi på systemnivå med utgangspunkt i naturvitenskapene, og hun er hovedforsker på High Seas-prosjektet.

Dr. Osman Turan: Involvert i tema én i SCC-prosjektet. Han har forskningsinteresser innen skipsdesign, drift og menneskelige faktorer, og leder arbeidsgruppen for menneskelige faktorer i det nåværende LCS-prosjektet. Han er aktiv i et bredt spekter av internasjonale prosjekter innen reduksjon av luftmotstand, menneskelige faktorer og skipsdrift.

Professor Richard Bucknall: Tema 1-leder for SCC-prosjektet. Han er også leder av Marine Research Group og professor i marine kraftsystemer og ledet MRG-innsatsen i det ovennevnte EPSRC-prosjektet. Han har også ledet akademisk forskning til en verdi av over 4 millioner pund og publisert rundt 100 akademiske artikler.

Professor Andreas Schafer: Professor i energi og transport, og hovedforfatter av boken Transportation in a Climate-Constrained World, MIT Press, 2009, har lang erfaring med å lede tverrfaglige forskerteam gjennom sin rolle som direktør for Martin-senteret ved Cambridge University og meddirektør for Institute for Aviation and the Environment ved Cambridge University.

Professor Sandy Day: Involvert i tema én i SCC-prosjektet. Han er direktør for Kelvin Hydrodynamics Laboratory, med bred erfaring innen beregningsmessig og eksperimentell marin hydrodynamikk anvendt på skip, offshorekonstruksjoner og marine energiinnretninger. Han leder arbeidspakke 2 om teknologi for lavkarbonskip i LCS-prosjektet. Han var medlem av International Towing Tank Conference (ITTC)-komiteen for skipsmotstand i seks år, og leder for tiden ITTCs spesialistkomité for hydrodynamisk testing av enheter for marin fornybar energi, som har som oppgave å fastsette teststandarder for store hydrodynamiske anlegg over hele verden.

Professor Robert Nicholls: Involvert i tema to i SCC-prosjektet. Professor i kystteknikk ved fakultetet for ingeniørvitenskap og miljø og medansvarlig for temaet "Cities and Coasts" ved Tyndall Centre for Climate Research. (for tiden PI på ESPA Deltas og ICOASST-prosjekter og Co-I på Infrastructure Transitions Research Consortium).

Dr. Susan Hanson: Involvert i tema to i SCC-prosjektet. Hun er stipendiat i avdelingen for energi og klimaendringer og arbeider med britiske og EU-finansierte prosjekter om flom- og erosjonshåndtering og om kostnader og globale konsekvenser for havnebyer som en del av Verdensbankens, OECDs og AVOIDs prosjekter.

Dr. Alistair Greig: Eksterne relasjoner i SCC-prosjektet. Han har ekspertise innen marinteknikk og er aktiv i IMO, i EU-finansierte marine prosjekter og medlem av IMarEST Council.

Dr. Paolo Agnolucci: UCL leder tema to i SCC-prosjektet. Han er økonom og statistiker med erfaring fra en rekke fagområder, over 20 artikler i fagfellevurderte akademiske tidsskrifter og flere konsulentprosjekter.

Dr. Paul Gilbert: Involvert i tema to i SCC-prosjektet. Han er foreleser i klimaendringer og bærekraft ved MACE og ledet de tekniske aspektene ved forskningen i High Seas-prosjektet.

Prof. Atilla Incecik: Involvert i tema én i SCC-prosjektet. Han er professor i offshoreteknikk.

Dr. Rachel Pawling: Involvert i tema én i SCC-prosjektet. Hun har ekspertise som omfatter skipsdesign og modellering.

Dr. Nick Bradbeer: Prosjektleder for tema 1. Han er forskningsassistent i marinearkitektur ved UCL.

Miss Melanie Landamore: Medforsker i SCC-prosjektet. Hun er utdannet sivilingeniør og MBA. Hennes ekspertise omfatter forskning på bærekraftig skipsfart, gjennom miljømessige, økonomiske og sosiale livsløpsregnskap for skip, innovative konsepter for europeisk nærskipsfart og menneskelige faktorers innvirkning på skipsdesign og drift. Hun koordinerer også en rekke FP6&7-prosjekter.

Miss Amrita Sidhu: Prosjektleder for tema to. Hun er assistent for professor Kevin Anderson.

Dr. John Calleya: Ferdigstiller snart en doktorgrad om lavkarbon-skip

Dr. Solmaz Haji Hosseinloo: Involvert i tema to i SCC-prosjektet. Hun er forskningsmedarbeider ved UCL Energy Institute, og hennes spesialitet er transportmodellering.

Dr. Nishatabbas Rehmatulla: Involvert i tema tre i SCC-prosjektet. Han er forskningsmedarbeider ved UCL Energy Institute og forsker på implementering av energieffektiviseringstiltak.

Dr. Sophia Parker (november 2013 - juli 2015) - : Involvert i tema tre i SCC-prosjektet. Hun er forskningsmedarbeider ved UCL Energy Institute og hennes forskning er fokusert på modellering av finansiering og investeringer.

Dr. Nicholas Joseph Lazarou: Involvert i tema to i SCC-prosjektet. Han er forskningsmedarbeider ved UCL Energy Institute og forsker på handel og transportkostnader i skipsfartssystemet.

Dr. Julia Schaumeier: Involvert i tema tre i SCC-prosjektet. Hun er forskningsmedarbeider ved UCL Energy Institute og hennes forskning er fokusert på AIS-data og visualisering.

Dr. Christophe McGlade: Involvert i tema to i SCC-prosjektet. Han er forskningsmedarbeider ved UCL Energy Institute og hans forskning er fokusert på energiråvarer.

Publikasjoner

Du kan se en fullstendig liste over publikasjoner på nettstedet til Wayback Machine her.